KORTVERSJON AV

 

PLAN FOR UTVIKLING AV

NORSK SKOGFINSK MUSEUM

 

 Dette er en kortversjon av «Plan for utvikling av Norsk Skogfinsk Museum».

Planen ble vedtatt av museets styre 01.02.2024.

 

Innholdsfortegnelse

Forord. 2

Historie. 3

Fornorskningen. 3

Den skogfinske identiteten vokser fram.. 3

Stiftelsen Norsk Skogfinsk Museum.. 3

Arbeidet for et nytt museumsbygg. 4

Berging av skogfinske bygninger og fredning. 5

Framtidige roller og oppgaver for Norsk Skogfinsk Museum.. 5

Potensialet i den skogfinske historien og kulturen. 6

Norsk Skogfinsk Museum og framtidig behov. 6

Bygningsareal 6

Stillingsbehov de nærmeste årene. 6

Offentlige driftstilskudd. 7

Avslutning. 7

 

Forord

Planen er utarbeidet på oppdrag fra styret i Norsk Skogfinsk Museum av en arbeidsgruppe bestående av direktør Dag Raaberg, faglig rådgiver Birger Nesholen, styreleder Anders Jan Larsson og prosjektleder for bygging av utstilling i nytt museumsbygg, Suzanne Palmquist. Planen tar utgangspunkt i museets situasjon ved inngangen til 2024. Viktig bakgrunnsteppe er:

• Det nye museumsbygget realiseres, med byggestart våren 2024.
• Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport av 1. juni 2023 som foreslår konkrete samfunnsoppgaver for Norsk Skogfinsk Museum.
• Utredningen «Et kunnskapssenter for skogfinsk byggeskikk og kulturmiljø», forprosjekt av 23. mars 2023 fra Grue kommune, medfinansiert av Riksantikvaren og Innlandet fylkeskommune.

Interessen for den skogfinske historien og kulturen har vært i kontinuerlig vekst gjennom mange år. Mengden henvendelser og besøk til Norsk Skogfinsk Museum har økt betraktelig. I 2014 hadde museet 14.000 besøkende, i 2022 snaut 22.000, på tross av primitive mottaksforhold. Økningen ble håndtert uten økt bemanning. Kommisjonens rapport har forsterket interessen ytterligere.

Det nye museumsbygget vil bli åpnet på ettersommeren/høsten 2025. For første gang i Norge kan bredden i den skogfinske kulturen vises, og museet kan ta imot langt flere besøkende gjennom hele året; en helt ny situasjon for museet i formidlingen av skogfinnenes historie og nåtid - og en totalt ny situasjon for besøkende.

Denne planen skisserer ønsket utvikling for museet og behovet for virkemidler for å kunne skape denne utviklingen. Med det nye museumsbygget vil økning av antall stillinger og økt driftstilskudd være helt avgjørende for å få til musealt arbeid på et nivå staten forventer – og slik museet selv har ønsket i veldig mange år.   

 

Historie

Skogfinnene utvandret fra det indre av Finland til Skandinavia fra slutten av 1500-tallet, til Norge fra ca. 1640. I Finnemanntallet fra 1686 var 1.250 skogfinner registrert, fordelt på 40 kommuner i 7 fylker. Skogfinnene hadde med seg en del særegne kulturuttrykk. I kjernen var den animistiske livsbetraktningen; at alt i naturen var besjelet og en måtte stå på god fot med disse kreftene. Svedjing og dyrking av rug er sentrale elementer, likeså røykstua, røykbadstua og ria, neverfletting og flettverksarbeid. I tillegg immaterielle uttrykk som runesanger og besvergelser for livets ulike situasjoner og hendelser.

 

Fornorskningen

fratok skogfinnene deres arvelige etternavn, oftest også fornavnene. Minnesteinen ved Røgden («Rantala») inneholder 431 finske slektsnavn som forekom på Finnskogen. Fra 1840-tallet presset offentlige myndigheter og institusjoner på at skogfinnene ikke fikk bruke det finske språket. Den siste som kunne den gamle savolaks-dialekten døde i midten av 1960-tallet.

 

Den skogfinske identiteten vokser fram

Fra 1930-tallet ble det skogfinske på Finnskogen viet stor oppmerksomhet fra bl.a. språkforskere i Finland og mye materiale ble samlet. Fra rundt 1940 kom en framvekst av stolthet til det skogfinske hos en del ildsjeler, bl.a. i form av opprettelsen av Finnetunet Museum. De kommende tiårene kom litteratur og ulike skogfinske organisasjoner og historielag ble stiftet. Bevaring/restaurering av skogfinske bygninger, mye ved hjelp av frivillig innsats, ble viktig.

            I det statlige forarbeidet for etablering av nasjonale minoriteter i Norge som var ute på høring i 1998, var ikke skogfinnene tatt med, da myndighetene trodde de var en slags sørlige kvener. Dette ble rettet opp og skogfinnene ble anerkjent som nasjonal minoritet. Norges ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999 økte interessen for og fokuset på det skogfinske.

            Den sterkt økte interessen for det skogfinske gjennom mange år har medført at mange har tatt DNA-tester (statistiske anslag viser at over 500.000 i Norge har skogfinske aner), et skogfinsk flagg er valgt etter en åpen konkurranse i Sverige og Norge og Skogfinnenes dag er fastsatt til 21. juni.

 

Stiftelsen Norsk Skogfinsk Museum

er en konsolidering i 2005 av Finnetunet Museum, Gruetunet Museum, Austmarka Historielag og Åsnes Finnskog Historielag. Museets visjon er «Norsk skogfinsk museum – pådriver og knutepunkt for skogfinsk kultur» og har to hovedoppgaver; å være nasjonalt museum for skogfinnene som minoritet, og å forvalte stifternes samlinger, som per 01.01.2023 er:

Antikvariske bygninger	156
Andre bygninger	27
Kulturlandskap	2
Hager / hagelandskap	2
Gjenstander	35.450
Fotografier	377.000
Bøker i biblioteket	55.000
Lydarkiv	800 timer
Privatarkiv	600 arkiver

Bygningene er spredt over tre kommuner og mange ligger på opprinnelig plass, og flere skogfinske garder er også på sin opprinnelige plass.

            Norsk Skogfinsk Museum har 4,8 lønnede årsverk. Frivilligheten er meget stor og utgjør årlig mellom 5-7 årsverk. Museet har godt samarbeid med mange skogfinske organisasjoner, også på svensk side, samt i Finland og Estland.

 

Arbeidet for et nytt museumsbygg

Kampen for et nytt museumsbygg har pågått i mer enn 20 år, med entydig støtte fra alle de skogfinske organisasjonene. Stortinget bevilget for 2014 to mill. kr. til et skisseprosjekt for et museumsbygg. Kulturdepartementets tildelingsbrev inneholdt tre punkter:

1. Kartlegging av grunnlag og oppgaver, til grunn for et rom- og funksjonsprogram.

2. Vurdere museets driftsbehov og organisering for å sikre en god museumsfaglig utvikling, herunder vurdere fordeler og ulemper med organisatorisk samordning med Hedmark fylkesmuseum (nå Anno museum).

3. Prosjektere et nybygg, inkludert arkitektkonkurranse.

Museet engasjerte cand.oecon. Stein Storsul som konsulent. I sin rapport av 19. juni 2014 skrev han bl.a.:

• Norsk Skogfinsk Museum er et av de minste museene med statlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet, målt etter stab, lokaler til drift, forvaltning og formidling mv. Samtidig er Norsk Skogfinsk Museum et av Norges største museer, målt etter antall gjenstander i samlingene, antall antikvariske bygninger, i stor grad bevart i autentisk kulturmiljø, størrelsen på foto- og boksamling, samt med et betydelig omfang av lydarkiv.
• Det er betydelig avstand mellom de oppgaver museet skal ivareta og ressursene som er tilgjengelig. Museet er derfor i en kritisk situasjon. Om det ikke kommer en løsning på dette gapet, står museet i fare for å forvitre. Det er stort behov for både lokaler, personellressurser og driftsmidler. Alle disse punktene må løses samtidig.

Det matematiske rombehovet, beregnet ut fra de totale samlingene, ble anslått til 2.000 m² for magasin og 3.000 m² for besøkssenteret og administrative funksjoner. Museet måtte vente i hele 27 måneder før Kulturdepartementet ga svar på hvor stort bygg departementet/staten ville finansiere; 1.600 m², samme størrelse som Saemien Sijte fikk, selv om Norsk Skogfinsk Museums samlinger er minst 10 ganger så store.

I den åpne arkitektkonkurransen i 2017 kom det inn 203 utkast fra17 land, dvs. Norges 4. største konkurranse til da. Stortinget bevilget midler til det nye museumsbygget i 2021 og 2023, med til sammen 126,6 mill. kr. Bygget er på 1.620 m² i grunnflate, samt en kjeller på 256 m² (påbudt rom for vanntank) og mesanin på 247 m² (tekniske rom og lager). Byggestart februar 2024, med åpning høsten 2025.

I mangel på egnet magasin har museet måttet lagre gjenstander i mange ulike og utilfredsstillende lokaler. Museet var med på Anno museums søknad til staten om midler til et bevaringsbygg, som ble åpnet i 2022. Norsk Skogfinsk Museum kan plassere gjenstander der etter katalogisering, noe museet ikke har bemanningskapasitet til i dag. Bevaringsbygget ligger 18 mil tur/retur fra Norsk Skogfinsk Museum og det er derfor også sterkt behov for et nærmagasin.

 

Berging av skogfinske bygninger og fredning

De eldre skogfinske museene tok allerede fra 1970-tallet samfunnsansvar for skogfinske kulturminner som det norske storsamfunnet og myndigheter til da ikke hadde tatt. Spesielt tok Gruetunet Museum fatt i dette, for at skogfinske kulturminner ikke skulle gå til grunne. Et eksempel er badstua med dobbel røykovn på Nedre Øieren som den eneste gjenværende komplette bygning i hele verden av denne bygningstypen. Fra 1977 gikk det 33 år før den ble fredet. Alt dokumentasjons- og bevaringsarbeid som Gruetunet Museum hadde gjort i mange tiår, ble nyttig da Riksantikvaren startet sitt arbeid med å vurdere fredning av skogfinske kulturminner. Norsk Skogfinsk Museum har vært faglig konsulent og har nedlagt betydelige tidsressurser. Stadig flere skogfinske bygg og kulturmiljøer er blitt fredet.

 

Framtidige roller og oppgaver for Norsk Skogfinsk Museum

Det foreslås følgende sentrale funksjoner/oppgaver:

• Museumsfunksjonen som nasjonalt museum for den skogfinske minoriteten og med forvaltning av stifternes samlinger fortsetter.

• Være et nasjonalt kultursenter, jfr. Sannhets og forsoningskommisjonens rapport. Her nevnes noen tanker: Et mer aktivt museum, enda mer samspill med skogfinske organisasjoner og andre, være møteplass for foreninger og personer som har felles interesser tilknyttet museets formål og virksomhet, stille lokaler til disposisjon for andres arrangement og utstillinger innen skogfinske- og flerkulturelle tema, drive aktivt oppsøkende virksomhet i formidling av det skogfinske overfor institusjoner og organisasjoner der det er mer relevant at museet reiser ut, aktivt bidra til opplæring i skogfinske tradisjoner som fremdeles eksisterer og/eller er dokumenterbare, der aktuelle tema er bl.a. sang- og fortellertradisjon, materielle og immaterielle kunnskapstradisjoner, neverhåndverk og andre håndverksteknikker m.m.

• Det opprettes et skogfinsk bygningsvern- og håndverkssenter, organisatorisk tilknyttet Norsk Skogfinsk Museum, som allerede har et betydelig bygningsarkiv med oppmålinger og fotodokumentasjon. I håndverk ligger forskjellige teknikker som neverfletting, flettverksarbeid, arbeid med tekstiler o.l.

Bakgrunnen for forslaget er denne: Grue kommune har, medfinansiert fra Riksantikvaren og Innlandet fylkeskommune, gjennomført et forprosjekt om behov for et bygningsvernsenter for skogfinsk byggeskikk og kulturmiljø. Det viktigste funnet er at behovet er stort, både hos offentlige myndigheter og hos private eiere av skogfinske bygg.  Forprosjektrapportens viktigste funn er at behovet for å bevare de skogfinske kulturminnene er stort – og at det må gjøres noe nå.

 

Potensialet i den skogfinske historien og kulturen

Som nevnt har interessen for den skogfinske kulturen økt veldig over en del år. Med det nye museumsbygget vil dette øke ytterligere. Museet har lenge vært opptatt av det regionale aspektet og å bidra til utvikling av reiselivsnæringen i regionen. Museet har en styreplass i Finnskogen Natur & Kulturpark, der kommuner i regionen i Norge og Sverige er eiere. Museet er også medlem i Visit Øst-Norge.

            Hva søker turister? I boka «Nordic Perspctives on Nature-based Tourism» av Brudvik og Urbaniak-Brekke (2019), side 50 og 53 omtales markedsundersøkelser som viser at for turister i Norge er det mest attraktivt å besøke landlige områder og ta del i naturbaserte aktiviteter og at folk i stor grad søker å realisere viktige sider av livet gjennom ekte stedsbaserte opplevelser, slik som lokal kultur, kulturarv og spesielle steder på landsbygda, lokale produkter og mat. Kunnskap om natur og opplæring i å mestre praktiske ferdigheter er også en betydelig trend. En annen trend, særlig framtredende i nordiske land og Alpene, er å oppsøke «autentiske steder med natur- og kulturopplevelser som kobler folk til både natur og lokalsamfunn, som skaper en følelse av tilknytning eller til og med tilhørighet».

            Den skogfinske kulturen har, ut fra funnene i denne undersøkelsen, et stort potensial. Det bor over to millioner personer i dagsreiseavstand fra museet. For å utløse dette potensialet er det helt avgjørende at museet får ressurser til å ansette personell som kan gis den kunnskapen som er nødvendig for å dekke disse funksjonene – og som vi vet fra mange års formidlingsvirksomhet at svært mange besøkere etterspør.

 

Norsk Skogfinsk Museum og framtidig behov

Bygningsareal

Planens forslag om å være et kultursenter i tillegg til museum, medfører at det er behov for større bygningsmessig plass. Museet måtte som nevnt nedskalere fra 3.000 m^2, inkludert besøksareal/administrative funksjoner, til 1.600 m².

Tilsvarende behov for lokaler har forslaget om å opprette et skogfinsk bygningsvern- og håndverkssenter. Det foreslås å nedsette en arbeidsgruppe for å analysere plassbehovet og skissere løsninger. I tillegg er det behov for større plass for å ta imot grupper av skoleelever.

 

Stillingsbehov de nærmeste årene

Per januar 2024 har museet 4,8 lønnede årsverk. I forprosjektrapporten datert 19. juni 2014 ble det skissert et behov for 15,1 stillinger. Med bakgrunn i Sannhets- og forsoningskommisjons forslag om omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet, og dens forslag om å styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og institusjoner, foreslås i nærmeste framtid en kraftig opptrappingsplan for den skogfinske minoriteten i Norge. Museet søkte i 14 år om flere stillinger, med sikte på en gradvis opptrapping, uten å få en eneste stilling. Dette medfører at disse stillingene nå må komme over kort tid.

            Når museet utvikles med kultursenterfunksjon og et bygningsvern- og håndverkssenter, vil behovet for stillinger øke ytterligere. En egen utredning vil bli gjort om dette.

            Det tas sikte på at det nye museumsbygget skal være helårsåpent. I perioder med færre besøkende, vil deler av personalet få alternative oppgaver.

            Innen dagens museumsvirksomhet er det veldig mange fag og spesialiteter. Ikke alle museer kan forventes å ha alle disse, heller ikke Norsk Skogfinsk Museum. Men museet må ha stillinger som dekker museets bredde i virksomhet, oppgaver og sentrale spesialiteter. Det skogfinske er en spesialitet der det er nødvendig med kunnskaper om skogfinsk kultur og geografi i arbeid med både samlingsforvaltning, feltarbeid, dokumentasjon, arkivarbeid og formidling.

            Det foreslås for årene 2024 og 2025 å opprette 9,4 nye stillinger/årsverk, fordelt på disse kategoriene: Konservator, driftsoperatør/vaktmester, resepsjonist/publikumsvert, administrasjonsleder, bibliotekar, formidler/guide, fotograf/bildearkivar, renholder og museumspedagog. De oppførte stillingene er først og fremst for å kunne drifte det nye museumsbygget og langt flere besøkende, samt dekke museets totale funksjoner som museum.

De 3 millioner kr. som er gitt i økt driftstilskudd de siste to årene dekker i første omgang en utvidelse av gartnerstillingen til hel stilling (inkl. 50 % museumsfaglig stilling), konservatorstilling og halv finansiering av en prosjektstilling for finskspråklig stilling, samt nødvendig økning av generelle driftsutgifter.

 

Offentlige driftstilskudd

Fram til 2023 var det årlige statlige driftstilskuddet vel 3 mill. kr. Innlandet fylkeskommune kr. 700.000 og fra Grue kommune kr 100.000. Museets egeninntekter var ca. 2 mill. kr. Staten har for 2024 bevilget 6,55 mill. kr.

           

Avslutning

Med grunnlag i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport mener Norsk Skogfinsk Museum at det er all grunn til å forvente tiltak for forsoning for den urett det slås fast er begått mot skogfinnene, helt fra innvandringen og fram til vår tid i kampen for et museumsbygg. Det er nå en unison forventning – og et krav fra det skogfinske miljøet, at Norsk Skogfinsk Museum må løftes opp på et økonomisk og bemanningsmessig nivå som gjør det mulig å synliggjøre, formidle og kontinuerlig drive arbeidsinnsatser for å veie opp alt det storsamfunnet har forsømt av dokumentasjon, bevaring og formidling av skogfinnenes bidrag i Norges kulturinnhold og historie.

            Museet er nå på et punkt i utviklingen der nye stillinger vil være helt avgjørende for muligheten til å kunne åpne museumsbygget til planlagt tid, og avgjørende for om museet vil kunne dekke de forventninger det vil møte – og som er statlige krav til et museum. Museet har behov for at nye stillinger kommer på plass allerede i 2024, mens flere fagstillinger forventes å kunne finansieres fra 2025.

            Skal Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og forslagene til forsoning ha noen som helst mening, må staten og andre offentlige myndigheter følge opp forsoningstiltak snarlig og kraftig, også overfor skogfinnene.